lørdag 27. august 2011

Trude

Trude var venninna mi fra da jeg bodde på Orkanger til jeg reiste til USA som au pair i 1996. Tesen om at man skal være glad for det man ikke vet er jeg så absolutt enig i. For når jeg reiste til USA i 1996 for å starte på 'my life of a lifetime' så visste jeg ikke at når jeg så Trude, var det for aller siste gang...

Hun var ei vakker, snill, omtenksom, blid, morsom, privat og super jente som alltid haddet et smil på lur og som tok vare på deg... Hun likte å reise på lik linje som jeg gjorde og fremdeles gjør... Hun fikk oppleve masse i det korte livet hun fikk leve...

Trude jobbet i Geiranger, på Union Hotell og skulle være der hele sommeren. Etter ei kort uke på jobben sin, forsvant hun... og det skulle ta 11 dager før hun ble funnet. Jeg var milevis unna da telefonen kom at hun var savnet og det var veldig tungt å være så langt borte når også beskjeden kom at hun hadde blitt drept og det var veldig tungt å ikke kunne dra i begravelsen hennes. Jeg dro til mamman hennes når jeg kom tilbake til Norge, og det var så uvant at hun ikke var der og venta... Det var bare mamman hennes og meg. Vi snakka om Trude, gråt og jeg fikk se bilder fra begravelsen hennes...
 
Det er så tungt å ikke vite men håpet om at sannheten kommer for en dag, hjelper å lindre sorgen over tapet over henne.

Det er så urettferdig... veldig urettferdig... Livet gir og livet tar... Vi skylder henne å ha håp om at vi en dag får vite :) for den dagen kommer....

Gratulerer med dagen Trude; i dag ville du ha fylt 36 år... Jeg lurer ofte på hvordan livet ditt ville ha blitt... Jeg savner deg kjempemasse og en dag seest vi igjen... Gla i dæ pia.

Denne sangen e til deg; hver gang jeg hører denne sangen tenker jeg på deg;
 Michael learns to rock - The Actor


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar