lørdag 30. november 2013

Desember... Hvor fløy tiden hen?

I dag er det dagen før 1.søndag i advendt og jeg har aldri vært så sen med julegaver, julekort mm

Men det betyr ikke at jeg ikke har tid til alle disse tingene; er bare det at det må omprioriteres litt. Julekortene er ikke hjemmelaget dette året; det skyldes en operasjon og scrappesliten etter julemessa jeg var med på. Jeg skal nok få skrevet julekort og fått de sendt hit og dit... Jeg ser at listen for julekort er blirr betraktelig kortere eller så har jeg ikke skrevet ned alle adressene. For meg som er et ordensmenneske, er dette kjedelig; men jula kommer uansett :)

Jeg har alltid likt julen men liker ikke at julen kommer tidligere og tidligere; juledekorasjonene kan gjerne komme opp noen dager før 1.søndag i advent men ikke i oktober feks...

Tenker jeg får bare 'suck it up' og lete frem penn, adressebok, innpakkningspapir, kalendergaver mm og komme i gang...

Tilslutt.... Jenta med svovelstikkene ( kort fortelling som får meg til å gråte noen tårer hver gang den leses...)


Bildet hentet her



Piken med svovelstikkene

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

Hentet her

















lørdag 17. august 2013

Forberedelse til julemessa


Jeg har vært så dårlig på å oppdatere bloggen min... igjen... Jeg glemmer av å legge inn bildene her, da de havner på fjesboka istedet... Kanskje man skal begynne å bli litt smart og holde igjen litt av overraskelsen ved tingene man lager...? En liten tanke... Maybe...

Iallefall, jeg har laget diverse kort som jeg tenkte se om det var noe intr i på julemessa; kort til ulike anledninger :) og et og anna julekort...
Her ser dere noen av de...


Konfirmasjonskort til jente
Bryllupskort
Konfirmasjonskort til gutt





Og jeg har også dekorert slike melkesjokoladehjertebokser og toffee esker... Noen av de, kan du se her...
Red delight
Purple winter...
200gr sjokoladeplater av ulik dekor
Dette er det som høsten min handler om... Scrappe og gjøre alt klart til julemessa... :) Pluss være på jobb og sammen med venner.... *phu* Mye som skjer men moro er det :) 

onsdag 17. juli 2013

Ommøblering på en solskinnsdag.....!

Fikk plutselig et innfall om å rydde og ordne i stua mi; den er ikke stor men ganske riktig så meget sjarmerende :o) Plutselig var jeg i gang med vasking og ommøblering... Morsomt, for jeg ville få hengt opp noen saker jeg har kjøpt brukt og fått :o) Så sola fikk være sol mens jeg var inne og surra... Var på bruktbutikken igår og da fant jeg noen hyller fra Ikea som kunne se ut som om det kunne passe perfekt på veggen! Og gjett om, det gjorde de... :)







Jeg var også så heldig og få en skatt fra ei god venninne *hjerte* og den passa jo helt perfekt ute i gangen, som jeg hadde håpa på!!!

Og jeg fikk en annen skatt fra ei anna god venninne :) Hun mente den passa perfekt til meg; og det har hun jo helt rett i ;o)


'One may fall in love with many people during the lifetime. When you finally get your own happiness, you will understand the previous sadness is kind of treasure which makes you better to hold and cherish the people you love'





Tilbake i blogglandia

Det har vært en stund siden jeg har blogget nå; lite kreativitet og produktivitet er årsaken. Men det ser ut som om det har endelig forandret seg :)

I dag når sola skinte så brukte jeg tiden på å ordne inne. Burde kanskje ha vært ute men når jeg hadde ordna inne så ble det tid for litt utetid på meg også :) Sola skinte og det var rett og slett deilig å være ute :)

Se bare her:

torsdag 4. april 2013

Æ har strikka æ !!!

Tenk... Æ har strikka ein hel genser :) kem sku tru at det sku æ klar... Æ hadd trua men også hadd tvil når æ plagdes litt. Men takket være gode vænna med god motivasjon og strikkefingra vart den ferdig te påske!

Æ e veldig stolt over gensern min :) og hadd nærmest fløtta inn i den når påska kom :) Det neste strikkeprosjektet e starta og ka det e... Hmm e itj ein mariusgenser te nei; snarere eit pledd :)

Men det blir mye strikking fremover, så det e bare å la pinnan få jobbe ;)

søndag 17. februar 2013

Lenge sia gitt.-..

2 mnd siden siste blogginnlegg... Jaja, jeg har bare meg selv og skylde på. Men tar det egentlig ikke så tungt, for det er så mye annet som skjer at blogginga blir nedprioritert... Men er kreativ for det; dog lite kortlaging og laging av andre snurperier... Det bruker å være sånn etter at julemessen er over, og juleferien er over. Nytt år med nye ting å lære osv...

Dagene går i ett; til strikking av min egen Mariusgenser; bilder kommer, men ikkje enda... Det leses bøker og man kan si det er varierende sjangre som bøkene tilhører; de jeg leser... :o) Jeg er sammen med venner, trener og ja da har jeg oppsummert livet mitt for tiden... :o)

Men det er snart vinterferie, og jeg venter på pakken min fra Panduro... Der inne har jeg masse ting som skal ordnes og fikses til påskeferien... Gleder meg... Og i forhold til hobbyen min scrapbooking har jeg oppdaga decoupage også :) Ordne, klippe, lime og klistre :) Spennende :) Så det kommer til å bli spennende fremover; og jeg mener at selv om jula er forbeholdt nissing (les overraske...) så kan påskeharen også finne på å nisse i påska's ånd <3 br="">

MEN det jeg er mest opptatt av er at jeg strikker min egen Mariusgenser... Jeg trodde aldri i mi levetid at jeg skulle klare det. Jeg er ikke den mest erfarne strikkeren; har noen babytepper bare som store prosjekt og dette prosjektet går tregt men det er for at jeg ikke er vant med å strikke, og syns det er vanskelig å lese mønster.

I forhold til gensern min, var jeg SÅÅÅÅ bastant på å ha sort, hvit og turkis men fikk prøve en Mariusgenser med sort, hvit og rød... Og det røde mot min hudfarge ble kjempefint, så turkis får komme en annen gang; dette gir jo mersmak... ;o) I forhold til mønsterstrikkinga så har jeg fått eksperthjelp :o) Så jeg er i trygge hender vil jeg si. Samtidig som jeg strikker på dette prosjektet mitt, føler jeg at mormor følger med meg; og det er godt å tenke på <3 nbsp="" p="">
Skal ha trening i mønsterstrikking men ikkje genser; det må bli noe som kanskje er litt mindre, som feks pannebånd kanskje... :o)

Uansett, dette er spennende :o) og det gledes at jeg prøver sjøl <3 br="">