Da var overraskelsen ferdig... Håper mottakeren blir fornøyd...

Har jo mange jern i ilden; ikke mindre enn 3 babytepper skulle ha blitt strikket, men har møtt litt motgang så det er lagt litt bort; iallefall det som tilsynelatende burde være det enkleste babyteppet og strikke... Ser det ligger på bordet der; må vel strikke mer på det FØR det støver ned, men det blir etter at jeg har rekt opp til jeg skjønner hvordan man strikker med to farger... *ekke enkelt* så kanskje jeg gjør det i helga :P

Så da har jeg funnet noe annet jeg kan pusle med; nemlig lage en kalender og et kort til bestevenninna mi; skal få sendt den avgårde imorgen så jeg er bra spent på hva hun synes. Jeg syns slike ting er morsomt og lage; samme med kort... :)

Her er kortet, laget i Valentine inspirasjon... I mange år har jeg brukt og sendt kort til venner med Valentine inspirasjon enten laget selv eller vært på butikken og kjøpt. Iår ble det sjøl laga...



OG her er kalenderen; Jeg glemte og si dette om kalenderen; for hver måned har jeg skrevet betydningen og det gammel nordiske navnet for måneden. Det syntes jeg var kjempeinteressant :) og det er sitater fra Severus Snape, Sirius Black, noe krim innslag, musikk innslag i form av to sang tekster jeg vet venninna mi liker veldig godt og påske inspirasjon/juleinspirasjon/Halloween inspirasjon i kalenderen for at den skal ha noe til felles med den som skal få den...

Sol ute sol inne... Soooool bare sol...

*JIIIIIIPPPPPPPIIIIIIII* Da e sola komme tebake etter nån måneda på reise... hehe man kan si det på den måten... eller har den bare gjemt sæ og bare bestemt sæ for å kom ut fra gjemmestedet sitt igjen? Men det som e bra no da e at no forsvinn den ikke før i november igjen... :) *sukk* korr deilig det skal bli med solskinn i ansiktet og inn i klasserommet igjen :)

Solfest, solbolla og kakao står for døra; for det jo på den måten vi her i nord hilse sola velkommen tebake :) Solan e laga ferdig; imorra ska de henges opp og det e mang fine sol som ska finn veien på vinduan :) sånn at sola ska få skin på de :)

Bare sjå her; den skinn jo så fint atte :) Så no kan den bare skinn og bli varmar og varmar og gjør det sånn at snøen forsvinn og man slipp og kle på sæ en hel haug med kleia når man ska ut :)
Jepp æ e klar for sol, varme og vår :)

"Ein ny look, det e bærre lækkert" sa skolegrisen Solo...

Hehe; joda Solo Shakira har fått seg en ny dagbok; den første boka han fikk i første klasse er utskrevet med masse morsomme historier med helgebesøk hos elevene :) Så da måtte han få en ny bok...

Enten ligger han i sekken hele helga, ellers så ligger han i bilen hele helga om han da ikke er aktivt med i brytekamper med katten Pelle... Han har også rukket og vært hos doktoren for og fått sydd litt på knoken sin *dakkars liten kosegris* men tydligvis så er det ikke værre enn at han fortsetter brytekampene med Pelle... Han ble ikke skremt av og miste knoken...

Boka er mandagens høydepunkt både for elevene og meg; og vi leser den og ler og har det skikkelig morsomt. Solo Shakira gleder seg til hver torsdag og det som er bra er jo at det virker som om han ikke gjør det samme hver helg og det er jo positivt.

Tro om han skal begynne og lære seg og gå på ski ??? Hmmm skulle ikke forundre meg om han klarte det også...

Boka ble laget av undertegnede og det var veldig morsomt og lage den. Tar lang tid; men det har ikke noe og si... :) Moro for det... Slikt puslerier er gøy; er bare puslespill som IKKE er gøy c;) *men det er en HELT annen historie*

Her ser man da Solo Shakira sitter stolt ved siden av dagboka si, boka som forteller hva kosegrisen gjorde i helga... Men bare så det er sagt; Solo er den første grisen jeg har hørt om som reagerer på mørketida... hehe ;o)

the answer my friend is blowing in the wind... or was it out on the ocean... I wonder...

Ja... da var uværet over oss igjen da... Men denne gangen så knaker det og knirker det noe skikkelig i veggene slik at man skulle virkelig tro at man skal ut og fly. Men jeg håper da virkelig at det får man slippe; for en slik overraskelse vil jeg slippe for jeg liker helst og holde beina mine ganske så pent planta på jorda.

Vil uværet bare komme med regn og mildvær eller vil det faktisk snu og komme med skikkelig ruskevær og mer snø? Hmmm jeg håper virkelig at snøen vil slutte og komme nå; for vi er jo i februar og februar er jo bare en dag gammel...

Men jaja man får vel bare vente og se hva som skjer... for her skifter været like fort som jeg skifter klær... HEHE....

*blåsbortvaskepott*

Strikke... Planlegge...Strikke...Planlegge....

Hehe ja det e det som æ e opptatt av no for tida... Sett æ ikke med nesa i strikke tøyet mitt som æ ikke syns veks så sett æ med penn i hånda og planlegge så blekket sprute og hjernen koke... Må være januarfeberen som har slått inn for at man ska planlegge ke man ska gjør på våren...

Ka har æ planlagt spør du... Hmmm ja si det... E vel mest skoleting det går i, i ka man ska gjør i timan, ka som bli leksa te den uka, ka som bli det prosjektet eller det temaarbeidet feks.

Men strikkinga derimot e ikke nå statshemmlighet... for det e jo et nytt babyteppet, og den heldige vinneren der e tantebanet mitt :)

Æ tenkt æ sku være snill den her gangen og vise det første bildet, for det bli det første og det eneste, for det neste bildet som kjem av babyteppet vil vær når det e ferdig;

Titran-ulykken

Må fortelle om bildet: Bautaen viser en mor som står sammen med sine tre barn, holder tett rundt dem mens de holder tett rundt henne og hun speider mot storhavet forbi Sletringen fyr. De venter på at far skal komme hjem til dem fra fiske. Hun venter og venter trofast på at han skal komme hjem, må ikke miste troen på at han ikke kommer hjem. Denne damen med barna er det som starter Titran-spelet 'havet tok dem' og jeg husker det enda, enda det er mange år siden jeg så det sist de frysningene på ryggen av stemmen som roper mot havet som tok mannen hennes og faren til barna deres; en stemme full av sorg og sinne...

Må bare si at dette er verdt og få med seg... Det spilles på Titraniaden på juli iår :) 25. og 26.juli samt natta til 14.oktober 2009.

Æ har skrevve det her en gang før, men må gjør det på nytt så kanskje no får æ det litt bedre skrevet og kanskje bedre formulert... :) Vi håpe på det :)

Det som skal skje på Titran i sommer e ganske spesielt, for det e nokka som folk vet har skjedd og de vet at det kan skje igjen sia Titran ligg ved kysten og havet true ofte med og ta fiskera ned tell havbotn. Titran-spelet e skrevet av Hans Anton Grønskag mens Eva Mjøen har vært den som hadde ideen tell Titran-spelet.

Det en historie som skildre en av de mest tragiske historian for et fiskesamfunn. Historien vise også mot, ha tru på og klare sæ gjennom en katastrofe og finne igjen veien mot et nytt liv uten sine ektemenn og forloveder. Kvinnan som va de etterlatte måtte være både mamma og pappa for sine unga og det va tungt men de klarte sæ :) *HURRA FOR DÆM*

Men bakgrunnen for Titran-spelet ligg i Titran-ulykken:
- Da Titran -ulykka skjedde av en storm som ikke kunne varsles natt te 14.oktober 1899 og da va Titran uten telefonforbindelse og dermed fikk de derfor ikke stormvarslet som va slått opp i Kristiansund og i Trondheim. Det her stormvarslet va kommet dagen før, 13.oktober, så fiskeran truidd det va finvær og dro ut på havet og fiska, og det va bla god fangst samt god pris på storsilda som gjor at de dro ut. I det uværet som kom så omkom 140 fiskera.

- En time over midnatt kom uværet over Titranhavet da med vind fra nord og nord-vest med orkan styrke og enorme nedbørsmengder. Det har da blitt sagt om ulykken at hadd vinden slått om til sør-vest så villa ødeleggelsan ha blitt enda mer katastrofal, men det va ille nok. I alt ble 29 farkosta ødelagt, og 142 fiskera omkom og de kom fra kystsamfunn i MidtNorge. Men kystsamfunnet og fiskeribygda Titran ble hardest ramma, ettersom det va herfra fiskeran for ut for å fiske. Og av de omkomne så va 32 fra Frøya, 16 fra Kristiansund, 13 fra Smøla og 8 fra Hitra. Det kunne sikkert ha vært flere omkomne men de klarte og berge seg på ulike vis og de dro til havs og ventet i rom sjø til uværet hadde fått rast i fra seg før de kunne komme i land på en sikker måte.

- Allerede høsten 1897 hadde Frøya kommunestyre bevilget penger til seks telefonstasjoner, hvor av den ene skulle være på Titran. Den første telefonstasjonen ble åpna en måned etter Titran ulykka og to år etter Titran-ulykka ble telefonstasjonen på Titran åpna.

- Mange diskuterte ka årsakan te Titran-ulykka og mange hadd sin mening. Stiftsamtmannen som hadd vært ute på tjenestereise i de ulykkeutsatte områdan 19.-24.oktober 1899 skriv at forutenom vind og mørke, var innseilingsforholdan te havna på Titran som te tider va sperra av skipan tell de 60 fiskerioppkjøperan samt de mange umerka skjæran va faktora te Titran-ulykka. Og i tillegg kom mangelen på fiskerioppsyn, mangelen på redningsskøyter og ikke minst mangelen på telefon sånn at man kunne ha fått beskjed om uværet eller gitt beskjed. Det siste har blitt i ettertid karaktisert som det vikigste forhold som kunne ha forhindra ulykka.
Sletringen Fyr ble alleredet året etter forbedred av Fyrvesenet men man tror at fyret ville ikke ha betydd nokka fra eller til i forhold til ulykka. Dagens fyr ble ferdigstilt i 1923 og e landets høyeste.

- Etter ulykken va det mange som lurte på korsn de sku klare sæ te dagen etterpå, uka etterpå og ikke minst i måneden etterpå, for de hadde mista den som skulle bringe middagen på bordet samt inntekta tell familien. Og over hele Norge ble det satt igang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte og det ble samla inn 806 400 kroner, som på den tida va veldig mye penga. Kjente fjes som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen holdt foredrag i Gamle Logen i Oslo til inntekt for denne innsamlingsaksjonen. Den norske stat bidro med 50 000 krona. Da, etter at nødhjelp hadd blitt gitt, ble resten av pengan satt i ett fond; Titran-fondet. Dette fondet ble avviklet i 1976 og ytte bla midler til blandt annet redningstjenester på havet.

Så for meg som kommer sånn høvelig fra Titran, må jeg si at jeg har alltid vært fasinert av Titran ulykka, storhavet, Sletringen Fyr samt Titran-spelet som forteller historien gjennom drama :)

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Titran-ulykken

Bilder som snakker...

Har lenge lurt på om det faktisk går ann... Men de sier jo det de som kan kunst at bilder sier mer enn 1000 ord... Og for meg er det sant... :) Jeg kan drømme meg bort i bilder og omtrent reise meg langt bort i de; og hadde det vært mulig hadde jeg hoppet inni bildet og blitt der en stund slik at jeg kunne ha gjenopplevd de øyeblikkene jeg fikk se da bildene ble tatt... Disse bildene er tatt hjemme på Titran, Frøya en kystperle uten sidestykke :) Det finnes ikke noe bedre enn og høre bårene bråke mot steinene ute mot havet eller se sola gå ned i havet eller høre nordavinden herje med veggene på det mange hundre år gamle huset vi bor i på Hjellholmen. Alt er bare meget sjarmerende.