Må fortelle om bildet: Bautaen viser en mor som står sammen med sine tre barn, holder tett rundt dem mens de holder tett rundt henne og hun speider mot storhavet forbi Sletringen fyr. De venter på at far skal komme hjem til dem fra fiske. Hun venter og venter trofast på at han skal komme hjem, må ikke miste troen på at han ikke kommer hjem. Denne damen med barna er det som starter Titran-spelet 'havet tok dem' og jeg husker det enda, enda det er mange år siden jeg så det sist de frysningene på ryggen av stemmen som roper mot havet som tok mannen hennes og faren til barna deres; en stemme full av sorg og sinne... Må bare si at dette er verdt og få med seg... Det spilles på Titraniaden på juli iår :) 25. og 26.juli samt natta til 14.oktober 2009.
Æ har skrevve det her en gang før, men må gjør det på nytt så kanskje no får æ det litt bedre skrevet og kanskje bedre formulert... :) Vi håpe på det :)
Det som skal skje på Titran i sommer e ganske spesielt, for det e nokka som folk vet har skjedd og de vet at det kan skje igjen sia Titran ligg ved kysten og havet true ofte med og ta fiskera ned tell havbotn. Titran-spelet e skrevet av Hans Anton Grønskag mens Eva Mjøen har vært den som hadde ideen tell Titran-spelet.
Det en historie som skildre en av de mest tragiske historian for et fiskesamfunn. Historien vise også mot, ha tru på og klare sæ gjennom en katastrofe og finne igjen veien mot et nytt liv uten sine ektemenn og forloveder. Kvinnan som va de etterlatte måtte være både mamma og pappa for sine unga og det va tungt men de klarte sæ :) *HURRA FOR DÆM*
Men bakgrunnen for Titran-spelet ligg i Titran-ulykken:
- Da Titran -ulykka skjedde av en storm som ikke kunne varsles natt te 14.oktober 1899 og da va Titran uten telefonforbindelse og dermed fikk de derfor ikke stormvarslet som va slått opp i Kristiansund og i Trondheim. Det her stormvarslet va kommet dagen før, 13.oktober, så fiskeran truidd det va finvær og dro ut på havet og fiska, og det va bla god fangst samt god pris på storsilda som gjor at de dro ut. I det uværet som kom så omkom 140 fiskera.
- En time over midnatt kom uværet over Titranhavet da med vind fra nord og nord-vest med orkan styrke og enorme nedbørsmengder. Det har da blitt sagt om ulykken at hadd vinden slått om til sør-vest så villa ødeleggelsan ha blitt enda mer katastrofal, men det va ille nok. I alt ble 29 farkosta ødelagt, og 142 fiskera omkom og de kom fra kystsamfunn i MidtNorge. Men kystsamfunnet og fiskeribygda Titran ble hardest ramma, ettersom det va herfra fiskeran for ut for å fiske. Og av de omkomne så va 32 fra Frøya, 16 fra Kristiansund, 13 fra Smøla og 8 fra Hitra. Det kunne sikkert ha vært flere omkomne men de klarte og berge seg på ulike vis og de dro til havs og ventet i rom sjø til uværet hadde fått rast i fra seg før de kunne komme i land på en sikker måte.
- Allerede høsten 1897 hadde Frøya kommunestyre bevilget penger til seks telefonstasjoner, hvor av den ene skulle være på Titran. Den første telefonstasjonen ble åpna en måned etter Titran ulykka og to år etter Titran-ulykka ble telefonstasjonen på Titran åpna.
- Mange diskuterte ka årsakan te Titran-ulykka og mange hadd sin mening. Stiftsamtmannen som hadd vært ute på tjenestereise i de ulykkeutsatte områdan 19.-24.oktober 1899 skriv at forutenom vind og mørke, var innseilingsforholdan te havna på Titran som te tider va sperra av skipan tell de 60 fiskerioppkjøperan samt de mange umerka skjæran va faktora te Titran-ulykka. Og i tillegg kom mangelen på fiskerioppsyn, mangelen på redningsskøyter og ikke minst mangelen på telefon sånn at man kunne ha fått beskjed om uværet eller gitt beskjed. Det siste har blitt i ettertid karaktisert som det vikigste forhold som kunne ha forhindra ulykka.
Sletringen Fyr ble alleredet året etter forbedred av Fyrvesenet men man tror at fyret ville ikke ha betydd nokka fra eller til i forhold til ulykka. Dagens fyr ble ferdigstilt i 1923 og e landets høyeste.
- Etter ulykken va det mange som lurte på korsn de sku klare sæ te dagen etterpå, uka etterpå og ikke minst i måneden etterpå, for de hadde mista den som skulle bringe middagen på bordet samt inntekta tell familien. Og over hele Norge ble det satt igang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte og det ble samla inn 806 400 kroner, som på den tida va veldig mye penga. Kjente fjes som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen holdt foredrag i Gamle Logen i Oslo til inntekt for denne innsamlingsaksjonen. Den norske stat bidro med 50 000 krona. Da, etter at nødhjelp hadd blitt gitt, ble resten av pengan satt i ett fond; Titran-fondet. Dette fondet ble avviklet i 1976 og ytte bla midler til blandt annet redningstjenester på havet.
Så for meg som kommer sånn høvelig fra Titran, må jeg si at jeg har alltid vært fasinert av Titran ulykka, storhavet, Sletringen Fyr samt Titran-spelet som forteller historien gjennom drama :)
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Titran-ulykken
Må fortelle om bildet: Bautaen viser en mor som står sammen med sine tre barn, holder tett rundt dem mens de holder tett rundt henne og hun speider mot storhavet forbi Sletringen fyr. De venter på at far skal komme hjem til dem fra fiske. Hun venter og venter trofast på at han skal komme hjem, må ikke miste troen på at han ikke kommer hjem. Denne damen med barna er det som starter Titran-spelet 'havet tok dem' og jeg husker det enda, enda det er mange år siden jeg så det sist de frysningene på ryggen av stemmen som roper mot havet som tok mannen hennes og faren til barna deres; en stemme full av sorg og sinne... 
